Rosa drømmer

Soverommet ble rosa.

Gubben ville ikke ha hvitt soverom, og utfordringen ble å finne en annen farge som passet til de brune møblene. De har stått på gården siden huset ble bygd på slutten av 70-tallet. Og vi har hatt som mål å få sengen med tilbehør i bruk.

Rommet har vært en kombinasjon av gjesterom og oppbevaringsrom fram til det ble pusset opp. Vi startet i høst, men ble ikke helt ferdig med rommet før nå i påsken.

Fargen jeg valgte heter Støvrosa i Jotun sitt fargekart. Det er vanskelig å illustrere helt riktig farge gjennom kameralinsa, men den er rolig og dempende. Og så passer den godt til brunt. Listene rundt døra og vinduene er det eneste som ikke er gjort noe spesielt med. De fikk bare et lite lakkstrøk over seg. Garderobeskapet er også gjenbruk. Jeg håper malingen vil sitte. Først slipte jeg med sandpapir for deretter å gni på heftgrunn, to strøk vanlig veggmaling og til slutt to lakkstrøk.

Jeg synes ikke stoffet på puffen var noe særlig "fresht" lenger. Siden jeg ikke kan sy, blir det heklet trekk til puffen. Det passer også godt til sengeteppet som jeg har arvet etter min bestemor.

Som effekter har jeg valgt gull. Det er ikke moderne lenger, men jeg synes det passer inn på dette rommet. Problemet er at når ting ikke er moderne, er det heller ikke like lett å få tak i. Jeg mangler gullknotter til garderobeskapet, og ikke minst lamper. Jeg har enda ikke funnet noen.

I taket henger det bare en ledning. Jeg kunne ha tenkt meg ei lysekrone i gullfarge, men har ikke sett noen til en brukbar pris enda. Må nok ta meg en bytur for å titte. Heldigvis er det lyse dager. Så på kvelden når jeg og gubben legger oss, bruker vi stearinlys. Veldig romantisk...

Veggene er fremdeles blanke, men det kommer nok noe opp, når jeg bare får bestemt meg for hva.

I neste innlegg skal jeg vise fram hvordan det var før vi startet oppussingen. Ha en fin kveld.

Fjellsnella

Alt til sin tid

Det er vel litt merkelig å komme rekende med en juleblomst nå. Noen sier jula varer helt til påske, men den er jo også forbi. Jeg tror min kjære potteplante, som har fått så lite stell, ikke prioriterte jula i år. Amaryllisen sto nettopp i full blomst med sine vakre, flotte, røde blomster i all sin prakt. Midt oppe i alt det vårlige. Og ikke da det var jul med mørke dager og - 40 grader ute.

Jeg kan godt forstå at blomsten prioriterte anderledes. Det har også jeg gjort. Egentlig skulle soverommet vårt være ferdig oppusset til jul. Men det siste på oppussingsjobben ble ikke prioritert. Ikke før nå. Men nå er nesten alt klart. Og det skal jeg vise fram en annen dag.

Fjellsnella

Hekla hønepøne

For lenge siden, mens jeg enda var i de tidlige tyveårene, heklet jeg ei høne og en hane. Det var ingen oppskrift og det meste gikk ut fra frihånd. Jeg synes de er like rare hver gang jeg tar de opp for å pynte til påsken. Men de vekker gode minner og det blir ikke påske for meg uten den gule hønepøna og hennes make hanegal.

Fortsatt god påske!

Fjellsnella

En plass i solen

Påskekrimen er lest ut. I går tittet solen så deilig fram og jeg koste meg med kaffe, mørk sjokolade og påskekrim i solveggen.

Boka er ingen klassisk påskekrim. Den er karaktirisert som thriller, men "Den siste gode mann" var absolutt vert å bruke noen dager i påsken på. Spenning der mennesker dør etter et system og jakten for å finne ut hvorfor.

Fjellsnella

Pynten

Pynten er noe av det triveligste med høytider. Påskepynt er intet unntak. Det å ta fram pappesken med de kjente pyntegjenstandene man har hatt i flere år er for meg et høydepunkt.

  

Når man har barn blir det ekstra hyggelig. Hvert år kommer nye malte egg i hus. Jeg tar vare på alle som har berget seg gjennom høytiden i hel tilstand. Selv om noen må kasseres ut, er det enda to hele eggekartonger fulle av malte påskeegg som blir tatt opp fra kjelleren. De pynter opp i bjørkeris og vinduskarmer.

Enkelte ting blir man mer glad i enn andre. Som påskekyllingene i det øverste bildet, og denne høna som er litt lettere stresset over noe som ikke er helt i orden.

Det småsnellene tenker mest på er godteriet. Det husker jeg selv fra min egen barndom. I år har det strømmet påskegodt til huset vårt fra snille slektninger. To store påskeharer i sjokolade og påskeegg fylt av deilige saker.

Senere kommer innlegg om min hekla påskepynt.

Fjellsnella

Gul ferie

Nå står en uke med påskeferie for tur. Og hvordan skal nå det gå? Uten skiføre og veier i våroppløsning? Uteaktiviteter langt unna husveggen er nesten uforsvarlig. Men jeg tror kanskje jeg har en idé om hva dagene kan brukes til denne ferien.

Man kan finne en god bok. Smyge seg under ullteppet forran peisen. Spise god mat. Spille spill med småsnellene. Sole seg i hytteveggen og bare nyte! Så inderlig glad jeg er for at påska er så sein i år. En god anledning til å gjøre ingen ting! Hvertfall ingen fornuftige ting. Bare koseting.

God påskeferie!

Fjellsnella

Stemninger





I blant kan bilder si mye mer enn ord.

Fjellsnella

Flott arbeidssted

                                                                                                                        

Nå skal jeg ikke skryte på meg at dette er min arbeidsplass, men jeg ser kirka hver dag. Ikke så nærme som på bilde. Litt mer fra avstand. Uansett er jeg glad og fornøyd i mine nye omgivelser. Det er allerede gått en måned i den nye jobben og trivselen øker for hver dag. Og i morgen er det 1. april med narring, pek og latter. Gleder meg vilt.

Fjellsnella

Pakker

Pakker kan være så mangt. Man har både bursdagspakker, julepakker og vennepakker. Nå har jeg motatt en en litt anderledes pakke. Sluttpakke. I denne typen pakker får man noe, men samtidig mister man. Jeg mistet jobben. Det var tungt, men er nå klar for nye spennende utfordringer fra og med i morgen. En ny jobb kom seilende. Og det vil jeg kalle en gavepakke.

Fjellsnella

Det verker!

Kroppen verker. Og det er helt sjølforskylt. Det skal sin kvinne til for å holde tritt med to småsneller og gubben i skisporet. Før var det slik at mor gikk først og ventet og oppmuntret ungene som lå langt bak. Slik er det ikke lenger. Det er motsatt! Vel, ikke helt. Snellene står ikke og venter. De kommer heller ikke med oppmuntrende ord. De bare går.

Så nå vet jeg hva jeg har å gjøre. Jeg kan ikke utsette det lenger. Jeg må begynne å trene hardt. For ellers kommer jeg ikke til å klare å henge med på skiturer de neste 30 årene.

Fjellsnella

Døde, men vakre

Blomster er så fantastisk fint. Men det å stelle dem er ikke like lett. De blir glem. Hvertfall hos meg. Så min flotte bukett med rosa nydelige roser ble overlatt til seg selv en laaang stund. Å se hva som skjedde. En måned etter innkjøp er rosene blitt rustne, men like vakre der de står i vasen.

Nå er vannet tatt ut, stilkene klippet og blomstene pent dandert på ny. Så fremdeles pynter rosene opp på kjøkkenbordet. Håper jeg kan holde meg like vakker, selv om jeg blir litt gammel, tørr og rusten.

Fjellsnella

Stor snelle

Min største snelle ble hele ni år i går. Det ble stort selskap med 14 gjester, masse fine gaver og ei veldig fornøyd bursdagsjente.

Muffens er noe som alltid blir bakt på slike anledninger her i huset. Og jeg vet det ikke er lenge før den store snella mener det blir alt for barnslig med slik pynt som vist på bildene. Derfor er det om å gjøre for mor å ta den helt ut mens hun kan. Det er bare tre måneder til neste snelleparty, da min ett år yngre snelle fyller år, og jeg gleder meg allerede til å boltre meg i kakepynt på ny.

Fjellsnella

Knust..

Nå er pepperkakehuset knust. Til og med den lille utedoen som jeg designet helt selv. Og som mine små sneller hadde det svært så gøy med å pynte. Nissen må jo ha et sted å gå på do i løpet av jula, var tanken bak.

Jula er over og alt gikk veldig fort. For meg ble julestemningen og gleden litt knust i år. I desember fikk jeg beskjed om at jobben min kan bli tatt fra meg. En stor sorg som har påvirket det meste. Jeg har såvisst kost meg med familien min både før og i jula. Men den store gleden ved å forberede ble i år helt borte.

Så nå er håpet at det nye året kan gi en god løsning eller nye muligheter. Godt nytt år til dere alle.

Fjellsnella