7. feb. 2011

Det verker!


Kroppen verker. Og det er helt sjølforskylt. Det skal sin kvinne til for å holde tritt med to småsneller og gubben i skisporet. Før var det slik at mor gikk først og ventet og oppmuntret ungene som lå langt bak. Slik er det ikke lenger. Det er motsatt! Vel, ikke helt. Snellene står ikke og venter. De kommer heller ikke med oppmuntrende ord. De bare går.


Så nå vet jeg hva jeg har å gjøre. Jeg kan ikke utsette det lenger. Jeg må begynne å trene hardt. For ellers kommer jeg ikke til å klare å henge med på skiturer de neste 30 årene.

Fjellsnella

5 kommentarer:

Atelier Kari sa...

Artig beskrivelse av det de fleste mødre opplever på ski. Lykke til med skitreninga!

Bare bilder - Pictures only sa...

Det viktigste er å delta, er det noe som heter...
Fine bilder og artig beskrivelse av skituren.
Ha ei fin uke:)
Berit.

Li/Småtingene sa...

Ja, og så er det jo nettopp DIN fortjeneste at dere har kommet dit - med all oppmuntringen underveis! Det er jo sikkert både gøy og litt vemodig?

Ha en fin kveld!
:-)

Tonemor sa...

Hi hi , dette hørtes kjent ut.
Klem Tone

Anonym sa...

Tren på og ta vare slike fine minner. Det gir glede i år fremover. Tante