Kroppen verker. Og det er helt sjølforskylt. Det skal sin kvinne til for å holde tritt med to småsneller og gubben i skisporet. Før var det slik at mor gikk først og ventet og oppmuntret ungene som lå langt bak. Slik er det ikke lenger. Det er motsatt! Vel, ikke helt. Snellene står ikke og venter. De kommer heller ikke med oppmuntrende ord. De bare går.
Så nå vet jeg hva jeg har å gjøre. Jeg kan ikke utsette det lenger. Jeg må begynne å trene hardt. For ellers kommer jeg ikke til å klare å henge med på skiturer de neste 30 årene.
Fjellsnella
